Ta vare på knivene dine

En skikkelig god og skarp kniv kan forhøye matlagingsopplevelsen. Samtidig er det ikke noe som er verre enn å for eksempel skjære en tomat med en sløv kniv. Her følger noen enkle tips til hvordan du kan ta hånd om knivene, både for å beholde skarpheten og for å få den tilbake.

No.1

Skjærebrett i tre eller plast. Med et godt underlag ødelegges ikke knivens egg.

No.2

Hvis du vil skrape av skjærefjølen kan du bruke baksiden av bladet istedenfor eggen for å ikke gjøre kniven sløv.

No.3

Rengjør knivene for hånd og rett etter bruk. Det gjør at du unngår syreangrep som kan føre til rust.

No.4

Unngå oppvaskmaskin. Det er ikke bra hverken for knivene eller oppvaskmaskinen. Oppvaskmaskinmidler inneholder ofte både slipemiddel og salt som påvirker knivens utseende og skarphet.

No.5

Slip med stav, stein eller våtsliper. Knivens skarphet beholdes ved å slipe den med jevne mellomrom. Har eggen blitt skikkelig sløv kan kniven leveres til profesjonell sliping. Mange kniver kan reddes på den måten.

No.6

Ikke skjær i bein eller frosne råvarer – det kan skade eggen.

Kanskje føles valg av kniv som å gå seg vill i jungelen. I dag finnes det en rekke kniver i ulike utseender, ulike materialer og ulike prisklasser. Så hva skal man ta hensyn til? Nedenfor lister vi opp fem ulike kniver som gir et godt grunnlag i kjøkkenskuffen.

Kokkekniven

En skikkelig god kokkekniv er et godt grunnlag for knivsamlingen din. Den har mange egenskaper og kommer i flere forskjellige størrelser, alt fra 16 cm til 30 cm. Hvilken størrelse du trenger, avhenger selvsagt etter hvor de ligger i hånden men også skaftet. Store råvarer som kjøtt og rotfrukter kan trenge et større blad og mykere og mindre råvarer kan fungere bra i kombinasjon med en mindre kokkekniv.

Brødkniven

Det som gjør brødkniven unik er en sagtannet egg, noe som er perfekt for alle slags brød. Tennene i eggen gjør at brødet ikke moses. Istedenfor gripes skorpen, og kniven kommer seg gjennom. Det er viktig å huske å ikke presse kniven for hardt ned. Sag gjennom, og la kniven gjøre jobben. Ikke la deg begrense til å kun bruke den til å skjære brød. Takket være den taggete eggen sliter ikke syre like mye som den ville gjort på en kniv med glatt egg. Det fungerer altså utmerket å for eksempel skjære tomater med brødkniven.

Filetkniven

Skal du håndtere fisk eller trimme kjøtt er en filetkniv med langt, smalt blad det perfekte verktøyet. Bladet finnes både som bøyelig og stivt, men her til lands er det ofte filetkniven med mer fleksibilitet som er den mest populære. Gjennom det lange, smale bladet kan du enkelt legge lange snitt nøyaktig der du vil – perfekt når du f.eks. skal fjerne skinnet på en fisk.

Grønnsakskniven

Skal du skjære rotfrukter og andre grønnsaker er en grønnsakskniv et godt valg. Det som kjennetegner kniven er det høye bladet og den korte spissen, noe som gir deg god kontroll og styring. Bladet er også avrundet. Det gir en rullende effekt mot skjærefjølen, perfekt når du skal hakke urter.

Skrellekniven

Den minste kniven i skuffen er vanligvis skrellekniven. Selv om kniven kun varierer fra 6 cm til 10 cm i størrelse, er den likevel allsidig og manges favoritt. Spissen er skarpere, og både eggen og bladet er rett. Til sammen gir det en kniv som kan håndtere også små råvarer med stor presisjon. Skrellekniven passer til mange ulike formål; alt fra å skrelle løk til å dele friske bær om sommeren.

Utvalgte varemerker

Hvilket stål og skaft skal jeg velge?

Ønsker du en kvalitetskniv er det flere materialer med ulike egenskaper å velge mellom. Nedenfor lister vi opp hva som er lurt å huske ved valg av blad og skaft.

Stål

Når det kommer til stål måler man stålets hardhet i HRC. En høy verdi gir hardere stål, noe som gir skarpere, men mer følsomme kniver. Lavere HRC gir en kniv som tåler litt mer. Japanske kniver har hardt stål, med en verdi som ligger på rundt 60 HRC. Dette gir en kniv som kan slipes til en vinkel på 12-15° vinkel. Altså kan kniven bli utrolig skarp, samtidig er eggen mer følsom for støt. Vestlige kniver har mykere stål, med en verdi på cirka 55 HRC. En kniv med denne hardheten klarer litt tøffere behandling, men er kanskje ikke det beste valget når det kommer til finarbeid som krever høyere presisjon. De vanligste knivene pleier å ha en hardhet på mellom 56-58 HRC. Dette passer både for hjemmekokken og den profesjonelle som er interessert i en kniv du kan ta vare på uten å risikere for følsomt stål.

Skaft

Hvordan et skaft er bygget påvirker både tyngde og balansepunkt. Det vestlige skaftet er vanlig i Sverige. Skaftet har en litt smalere rygg og vanligvis rustfrie niter i skaftet, med et balansepunkt omtrent i midten. Dette passer godt for de som liker å holde litt lenger frem på skaftet. Det japanske eller orientalske skaftet har ikke noe metall i grepet, noe som gir et lettere skaft. På grunn av dette ligger balansepunktet lenger frem, noe som gjør den lettere å håndtere når tommel og pekefinger er lenger fremme på bladet. Det finnes også blandinger eller hybrider mellom disse to skafttypene. Ofte er det ytre inspirert av den japanske utformingen, mens innholdet i skaftet har biter av metall for å påvirke tyngdepunktet.

Ved å lære deg å slipe kan du alltid ha en perfekt samling med skarpe kniver hjemme. I tillegg er sliping av families og venners kniver den perfekte gaven! Men hvordan gjør man det? Det finnes flere ulike metoder å slipe kniver på. Nedenfor lister vi opp fem vanlige måter.

Slipestein

Dette anses for at være en af de absolut bedste måder at slibe stålknive på.

Keramisk bryne

Med denne metoden brynes det frem bedre skarphet. Det passer fint hvis eggen ikke er helt jevn.

Diamantbryne

Minner om keramisk bryne, men fungerer også fint til keramiske kniver.

Stålbryne

Dette passer bedre for europeiske kniver enn for japanske, hvor det harde stålet kan ta skade.

Knivsliper

For den som vil prøve å slipe knivene sine, kan en billig knivsliper gjøre jobben. Da kan man oppnå grunnleggende skarphet. Med tiden blir likevel sliperen nedslitt og gir ikke lenger resultat. De er derimot enkle å bruke og gjør jobben raskt.